Det var disiplenes siste kveld med Jesus før Han ble tatt til fange og korsfestet. Jesus hadde mye på hjertet, som Han ville si til urolige hjerter. Hva kunne Han si som kunne være ord til styrke, trøst og oppmuntring i ei tøff tid? Og hva kan vi si, til oss selv eller andre som kjemper med frykt?
Dette er historien om den mislykka hvilen og brød som får bein å gå på. Eller var ikke hvilen mislykka likevel? Når Gud gjør mirakler, virker Han til å jobbe etter noen bestemte prinsipper. Hva kan vi lære av det? Og skjer det brødundere i dag også i vår del av verden?
